Velkommen til radiostyrt bilsport på Vestlandet!

Radiostyrt motorsport er en hobby og sportsgren hvor man kjører radiostyrte biler på en bane mot andre førere. I Norge er dette organisert som et eget avdelingsforbund i Norges Motorsportforbund. Konkurranse foregår både innen- og utendørs på baner som er spesiallaget eller tilrettelagt for radiostyrte biler. De fleste som har prøvd en konkurransebil på en skikkelig bane vil si at det er mye mer spennende og moro enn å kjøre frem og tilbake i gaten.

Bilene kommer i forskjellige størrelser, alt fra store 1/5 skala biler til små biler i 1/30 skala, og mye i mellom hvor det vanligste er 1/10 skala. Det finnes mange ulike typer radiostyrte biler å velge mellom enten det er kjøring bare for gøy eller seriøse konkurransebiler. Du kan finne alt fra raske biler som er ment for bane, til detaljerte terrengbiler og mye mer. Hobbyen passer alle aldre, og miljøet er inkluderende uansett om du er ny eller erfaren med RC biler.

Det er i hovedsak elektriske biler som benyttes i dag, men det kjøres også med nitro/fuel biler. Den elektriske teknologien har kommet langt, og dagens elektro biler går like fort eller raskere enn nitro biler. Elektro biler er også enklere å begynne med og krever mindre vedlikehold.

For dem som er ny kan det være vanskelig å vite forskjellen på en skikkelig modellbil og et leketøy. Forskjellene blir tydelig når man tar av karosseriet og ser på bilens konstruksjon. Modellbiler kommer som byggesett, og det kan være artig å bygge bilen selv. Da får man også en forståelse for hvordan bilen fungerer, og du kan se hvor mye justeringer som er mulig å gjøre på bilen akkurat som på en ekte racing bil. Dersom noe går i stykker kan du kjøpe deler for å reparere bilen. Elektronikken i bilen kan også byttes uten at man trenger å bytte ut alt da den består av separate komponenter i stedet for ett felles kretskort som i en leketøysbil.

En mellomting til konkurransebiler og leketøysbiler kan være såkalte "bashere" som ofte kommer ferdigbygget ("ready to run", RTR). Disse fungerer fint for kjøring i gaten, på asfalt, grus, osv. En slik bil er ikke like godt egnet for banekjøring. Fordelen med en modellbil, eller en basher, er at du blant annet kan overføre elektronikken til en ny bil. Skikkelig elektronikk kan derfor være en god investering da man kan ha elektronikken i mange år.

Innen konkurranse er det børsteløse elektromotorer med sensor som er vanligst. For konkurranse benyttes motorer som måles i "Turns" (T). Høyere turns tall betyr lavere turtall og går saktere, men kan ha mer dreiemoment. F.eks. vil en 17.5T motor i utgangspunktet gå fortere enn en 21.5T motor, men dette avhenger også av type bil og bane. Valg av motor avhenger av hvilken klasse man skal kjøre, eller hvordan man ønsker at bilen skal kjøre dersom det ikke skal kjøres løp.

Dagens elektro biler bruker stort sett LiPo (lithium polymer) batterier. Denne batteriteknologien kan levere mye energi på kort tid og gir mye kjøre tid sammenlignet med NiMH (nickel metal hydride) batterier. I konkurranse benyttes det 2S (2 celler) LiPo batterier i de fleste klassene. Dersom man skal bruke LiPo batterier er det svært viktig å sette seg inn i bruken av disse og hvordan de skal oppbevares. Batteriene må alltid lades og oppbevares i en LiPo bag, og gjerne i en brannsikker boks i tillegg når batteriene ikke brukes. Det er viktig å ikke kjøre for lenge da disse batteriene ikke har godt av å bli helt utladet. Batteriene bør alltid "storage" lades når man er ferdig å kjøre, og når batteriene skal lades opp bør man bruke balanserings program på laderen. Kjør med LiPo cutoff på bilen, og les informasjonen som følger med batteriet, laderen og bilen før bruk!

For å komme i gang med RC biler trenger du ikke mye, men noen grunnleggende ting må være på plass:

• En RC bil – Velg en RC bil for den type kjøring du ønsker å begynne med. Det finnes mange ferdigbygde biler ("ready to run", RTR) som kan fungere helt greit for å komme i gang med kjøringen. Dersom man har som mål eller ønske om å kjøre konkurranse eller på bane er det lurt å kjøpe en konkurransebil. Slike biler er mye bedre å kjøre når man er på en bane, selv om man ikke kjører konkurranse. Disse kommer vanligvis som byggesett (kit) om du kjøper en helt ny bil. Kit biler leveres uten elektronikk, dekk, karosseri (body) og lakk. Det finnes også mye biler på bruktmarkedet som kan være et godt sted å starte.
  
  Dersom du planlegger å kjøre på en bane eller i en klubb kan det være lurt å ta kontakt med klubben eller møte opp når dem arrangerer kjøring for å se hvilke type biler som benyttes der, og få anbefalinger fra dem i lokal miljøet.

• Batteri og lader – Du må ha ett batteri som er kompatibel med elektronikken i din bil, samt en lader som kan lade batteriet. NiMH batterier er billige og trygge dersom man er helt ny, men har mindre ytelse enn ett LiPo batteri. For konkurransebiler benyttes det vanligvis 2S LiPo batterier med 4mm eller 5mm plugger. Disse batteriene kommer i ulike størrelser (korte "shorty", lange "stick pack", tynne og tykke batterier). Sjekk at det er plass til batteriet i din bil og at elektronikken i bilen er kompatibel med batteriet. Vær forsiktig når du kobler til batteriet, sjekk alltid at du kobler til riktig!
  
  Husk også LiPo bag for oppbevaring og lading. Les instruksjoner som følger med batteriet, laderen og bilen/elektronikken. En enkel computerlader fungerer godt for å lade de fleste batterier slik at du kan storage-lade når du er ferdig å kjøre og balanse-lade når du skal kjøre. Ett eksempel på en slik lader er SkyRC E680. Husk å kjøre med LiPo cutoff på regulatoren på bilen, og unngå å kjøre lenge uten å lade. Kjøretid avhenger av kapasiteten på batteriet (mAh).

• Sender/Fjernkontroll/Radio og mottaker – Fjernkontroll og mottaker følger vanligvis med ferdigbygde biler, men man kan kjøpe fjernkontroll og mottaker separat for å oppgradere.
  
  Dersom du kjøper en ny konkurransebil (kit) må du også kjøpe en fjernkontroll og mottaker. For radiostyrte biler er det anbefalt med rattradio, men noen bruker også stikkeradio. Man trenger ikke å kjøpe den dyreste radioen, men det kan være lurt med en radio fra et kjent merke (f.eks. Sanwa, Futaba, Spektrum). Det kan også være lurt å velge en radio med litt funksjoner og justeringsmuligheter (f.eks. Sanwa MT-R, MT5) framfor en billig radio (f.eks. Sanwa MX-6) som har begrenset med innstillinger/justeringer. Dersom du senere kjøper flere RC biler kan du kjøpe flere mottakere som du binder opp til radioen slik at du kan bruke samme radio på flere biler. Du kan ofte finne gode radioer på bruktmarkedet også.

• Dekk - En ferdigbygd bil leveres med dekk. Disse dekkene fungerer stort sett helt greit for å kjøre ute på grus eller asfalt, men ikke på bane. Dersom du skal kjøre på bane, enten det er ute eller innendørs, må du ha dekk som er ment for konkurranse/banekjøring. Med konkurranse dekk er det også lurt å benytte dekksmøring, f.eks. MR33 V5, eller dekkvarmer for å få bedre grep.
  
  For banekjøring med onroad biler selges dekk ferdig limt på felg og kommer i en pakke med fire dekk. Hardheten (shore) på gummiblandingen oppgis i ett tall hvor det vanligste er fra 26 og opptil 36. Lavere tall (26, 28) er mykere og benyttes hovedsakelig på innendørs teppebaner, og høyere tall (32, 34, 36) brukes på asfalt baner. Dekkgrep kan variere fra merke til merke selv om de er oppgitt til samme hardhet. Diameteren på dekket kan også variere noen millimeter mellom ulike merker, slik at du gjerne må sjekke og justere høyden på bilen ved bytte av dekk.

• Verktøy og reservedeler – Reparasjoner og justeringer hører med i hobbyen, så et enkelt verktøysett er nyttig i tillegg til litt reservedeler og slitedeler for din bil. Dersom du kjører en konkurransebil er det lurt med noe enkelt setup verktøy også, uansett om du skal delta på løp eller ikke. Dette er for å sette bilen opp slik at den er god å kjøre og fungerer skikkelig. Til å begynne med er det lurt å ha en høydemåler (f.eks. "SkyRC Chassis Ride Height Gauge Blue 3.8-7.0mm"), et enkelt verktøy for å måle camber (f.eks. en Quick Camber Gauge fra Muchmore), og gjerne en droop måler ("AEROX TC DROOP GAUGE SET", AX013). Det er også lurt å ha en setup plate for å kunne sette bilen på et flatt underlag for å måle og justere vinklene. Dersom du senere skal begynne med konkurranse kan det være greit med litt mer setup verktøy, f.eks. en corner weight scale, setup stasjon, motor tester, osv. Dette har noen klubber tilgjengelig i sine lokaler slik at du kan få låne dette. Sjekk med din lokale klubb.

• Et sted å kjøre – Et egnet område ute/inne eller en åpen plass. For konkurransebiler må man ha en bane spesifikt for RC biler enten ute eller inne. Konkurransebiler er følsomme for småstein, støv og lignende, og bør ikke kjøres på områder som ikke er spesifikt ment for RC biler. Sjekk om det er en klubb i nærheten av deg som har en bane å kjøre på. Mange starter i en klubb da man kan få hjelp til både tekniske spørsmål og kjøretrening, samtidig som man blir kjent med miljøet.

Hvordan fungerer løp?

Grener og klasser i radiostyrt motorsport skilles på drivstoff (forbrenningsmotor eller elektromotor), underlag (onroad eller offroad) og størrelsen på bilene. Konkurranser foregår på baner spesifikt for radiostyrte biler, innendørs og utendørs.

Klassenavnet forteller hvor stor bilen er i forhold til en ordinær bil. Det vil si at klassen "1:5 Large Scale" konkurrerer med biler som er en femtedel av en ordinær bil sin størrelse, mens det i "1:12 Track" kjøres med biler som er en tolvtedel av størrelsen. Det konkurreres på baner fra 100 til 300 meter og underlaget varierer fra asfalt til grus for utendørs løp, og nålefiltepper for innendørskjøring.

Løp deles opp klassevis og i heat/grupper avhengig av hvor mange påmeldte det er i hver klasse. For onroad innendørs kjøres det vanligvis maks åtte førere i hvert heat.

Et Norges Cup løp går over en helg (lørdag og søndag), og ofte med heat- eller fritrening på fredag. På noen løp, f.eks. elektro offroad, kjøres en klasse på lørdag, og en annen klasse på søndag. For onroad kjører alle klassene på begge dagene.

Lørdagen på et onroad løp starter gjerne med heat- eller fritrening før det kjøres seeding og evt. reseeding. Det kjøres heat på fem minutter for trening og seeding. På trening kan du gå opp og ned fra førertårnet etter behov, og du kan ta bilen av og på banen underveis i heatet. Seeding avgjør hvilken gruppe man kjører i på kvalifisering. Det er de tre raskeste rundene på rad som er tellende i seeding. Du har da muligheten til å stoppe opp for å finne en luke på banen slik at du kan forsøke å kjøre tre raske runder uforstyrret. Resultatet ditt blir sammenlignet mot alle i samme klasse, ikke bare dem du kjørte sammen med i ditt heat. Eksempel: Dersom du kjører i 1:10 FWD og det er 18 stk. påmeldt i denne klassen vil det vanligvis bli delt opp i tre grupper (A, B og C) med 6 stk. i hver gruppe. Etter alle gruppene har kjørt sine heat vil det bli laget en sammenlagt resultatliste for hele 1:10 FWD klassen. Deretter blir listen delt opp i nye grupper slik at man kjører kvalifisering sammen med førere på samme nivå som seg selv.

Selv om man blir plassert i f.eks. gruppe B for kvalifisering så kan man fortsatt kvalifisere seg til hvilken som helst finale gruppe. På kvalifisering er hele heatet tellende. Målet er da å kjøre så mange runder som mulig med lavest mulig total tid. Om du f.eks. kjører 26 runder på fem minutter og seks sekunder er dette bedre enn å kjøre 25 runder på fem minutter og ett sekund ettersom du har kjørt en runde mer, men dersom man har kjørt like mange runder vil lavest totaltid være best. Starten på kvalifisering er individuell, og det blir lest opp hvilken rekkefølge man starter i. Man starter da en og en slik at det blir litt avstand mellom hver bil ettersom det kjøres mot klokken. Dersom du blir tatt igjen av en raskere bil er det lurt å slippe denne forbi da begge førere taper minst mulig tid på dette kontra å kjempe om posisjon. Vanligvis kjøres det flere kvalifiseringer, f.eks. fire heat pr. gruppe, hvor de to beste heatene for hver fører blir tellende i sammenlagt resultatet. Som i eksempelet nevnt ovenfor for seeding vil det da bli laget en sammenlagt resultatliste for klassen som avgjør hvilken gruppe man havner i for finalene. Det er ikke uvanlig at det da fylles opp maks førere i finale gruppe A (8 stk.) og deler likt på resten av gruppene (5 og 5 i eksempelet her), evt. enda flere i gruppe A og slår sammen resten til gruppe B dersom det er plass til så mange førere og biler samtidig, f.eks. 9 stk. i A og B finale.

På søndagen kjøres ofte siste kvalifiseringheat for hver gruppe, og deretter alle finalene. For finale kjøres det vanligvis tre heat, hvor to av tre beste blir tellende. Bilene stilles pent opp og det er fellesstart. Dommer følger med på kjøringen, og det er mulig å få straff (f.eks. stop and go) dersom man kutter banen, kjører usportslig, forårsaker en ulykke eller tjuvstarter. Det er heller ikke lov å gå ned fra førertårnet underveis i heatet. Dersom man må bryte heatet, f.eks. pga. skade på bil, kan man ta ett steg tilbake, men forbli på førertårnet til heatet er ferdig. Når det kjøres heat (finale, kvalifisering, og evt. seeding) er det også viktig å være på plass på banen som bilpåsetter før neste heat starter, etter du har kjørt ditt heat. For onroad innendørs kjøres det normalt sett fem minutter pr. heat, men "1:12 Track" klassen kjører vanligvis åtte minutter pr. heat. Avhengig av hvilken klasse man kjører (support eller Norges Cup), og hvilke heat som kjøres (kvalifisering, finale) skal bilen gjerne innom teknisk kontroll før heatet. Dette informeres om på førermøte.

Hva trenger du?

For å delta trenger man en bil som oppfyller klassereglene. Sjekk invitasjonen og tilleggsreglene til arrangementet for hvilke klasser som kjøres, og hvilke regler som benyttes. På noen arrangementer kan det f.eks. være enten enhetsdekk eller fritt dekkvalg. Generelt sett benyttes EFRA og RSM regelverk sammen med tilleggsreglene som opplyses om i innbydelsen til løpet. Mer informasjon om regler tilknyttet klassene, batterier og elektronikk finner du i tilleggsreglene til hvert løp. Her kan du se innbydelsen og tilleggsreglene for Weekendracet 2025 på Beitostølen som et eksempel: innbydelse, tilleggsregler (funnet på nmfsport sine nettsider). Generelle klasse- og konkurranseregler finnes også på www.efra.ws og nmfsport.no/radiostyrt-motorsport.

Du trenger også en transponder i bilen som fungerer med tidtakeranlegget til banen. Ta gjerne kontakt med arrangøren for å sjekke hvilke transpondere som støttes av deres tidtakeranlegg da dette kan variere fra bane til bane. Dette står også vanligvis i innbydelsen til løpet.

Dersom du skal kjøre i en Norges Cup (NC) klasse trenger du gyldig medlemskap i en klubb tilknyttet Norges Motorsportforbund (NMF) og en konkurranselisens. Ta kontakt med din klubb ang. konkurranselisens. Norgescup er åpen for førere fra og med året de fyller 13 år. Det er ikke krav til konkurranselisens for deltagelse i supportklassene. Sjekk innbydelsen til løpet for eventuelle unntak.

Du behøver også grunnleggende kjøretrening og kjennskap til regler for konkurranse. Spør gjerne medlemmene i din lokale klubb ang. regler for konkurranse. Det avholdes også førermøte på løpene hvor man får anledning til å stille spørsmål til arrangørene.

Løp er åpne for både nybegynnere og erfarne. Mange klubber arrangerer også såkalte “klubbmesterskap” eller uformelle løp utenfor Norges Cupen, som er en perfekt inngang til konkurransemiljøet.

Påmelding til løp gjøres via www.myrcm.ch.

Dette er en enkel gjennomgang av hvordan sette opp elektronikken på en radiostyrt bil. Det er viktig å sørge for at radio og regulator er kalibrert, at endepunkter for styreservo er satt på radioen, og at alt ellers er satt opp riktig slik at bilen fungerer optimalt. 

• Radio og regulator (ESC) - Det er viktig å kalibrere radioen mot regulatoren i bilen. Sørg for at gass og brems/revers på radioen er satt til 0 på trim før du begynner, og at maks utslag (D/R eller Dual Rate) er satt til 100%. Prosessen for å kalibrere radio og ESC kan variere fra merke til merke. Sjekk bruksanvisningen til din regulator da prosessen startes på regulatoren. Her er et eksempel på en Hobbywing XeRun XR10 ESC:

1. Skru på radioen og sjekk at innstillingene på radioen er korrekt. Trim på gass og brems/revers skal være 0, og maks utslag (dual rate) skal være 100%.

2. Med radioen påslått kobler du batteri til regulatoren. Hold inne “ON/OFF” knappen på regulatoren. Det røde LED lyset på regulatoren begynner å blinke og regulator lager pipe lyd. Slipp knappen på regulatoren.

3. Hold gass spaken på radioen i nøytral posisjon og trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker en gang og ESC piper en gang. Nøytral punkt er satt.

4. Hold full gass på radioen. Trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker to ganger og ESC piper to ganger. Punktet er satt, du kan da slippe gass spaken.

5. Hold full brems/revers på radioen. Trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker tre ganger og ESC piper tre ganger. Punktet er satt, du kan da slippe spaken.

6. Motoren skal begynne å fungere tre sekunder etter radio/ESC programmering er fullført.

• Radio innstillinger - Dersom du kjøper en komplett ready to run (RTR) bil hvor radio og mottaker følger med er dette som regel satt opp og klar for bruk rett ut av esken. For konkurransebiler hvor radio og mottaker kjøpes separat, eller dersom du oppgraderer radio og mottaker, må du sette opp radioen. Radio og mottaker må bindes sammen før bruk slik at dem kommuniserer med hverandre. Les instruksjonsboken som følger med radioen for å se hvordan dette gjøres.
  
  Når radioen er bundet opp mot mottakeren må du velge en modell på radioen slik at du kan endre innstillingene på denne for å få bilen din til å fungere ordentlig. Gi gjerne navn til modellen på radioen slik at du vet hvilken modell du skal bruke til hvilken bil. For radioer til bil (ratt radio) vil vanligvis alle modell minnene på radioen automatisk være bundet opp mot alle mottakerne du har bundet opp mot radioen. Det vil si at dersom du har flere biler hvor du bruker samme radio så vil du få kontakt med bilen selv om du har valgt feil modell på radioen. Det er det derfor viktig å bruke en unik modell på radioen til hver enkelt bil da alle biler trenger sine egne innstillinger. Da er det også viktig å huske å bytte modell på radioen når du bytter bil slik at innstillingene er riktige. Kort forklart, hver modell på radioen er kun et sett med innstillinger. Selv om du får kontakt med bilen uten å bytte modell så må du velge en egen modell på radioen for hver bil, og sjekke at innstillingene på den modellen er riktig for den bilen. Selv om styringen går riktig vei når du bytter bil uten å bytte modell på radioen så kan de andre innstillingene på radioen være feil for den bilen. F.eks. kan endepunkt på styringen, styrekurve, trim, osv., være forskjellig fra bil til bil.

Dette punktet på nettsiden er fortsatt under arbeid og vil bli oppdatert med mer informasjon.

Dette er en relativt kort forklaring av hva man kan justere på en bil for å endre kjøreegenskapene. Det er viktig å forstå bilens egenskaper og hvordan oppsettet påvirker bilen slik at man kan finne et optimalt oppsett som er raskt og lettkjørt. Hvordan man foretar en justering vil avhenge av bilens konstruksjon, men for de fleste biler vil grunnprinsippene være de samme. Ikke alle biler vil ha mulighet for alle typer justeringer. Denne veiledningen er først og fremst ment for 1/10 skala elektro onroad biler, men teorien og prinsippene er grunnleggende for de fleste biler. Nederst på siden kan du også finne setup skjema med anbefalte oppsett for et utvalg av biler.

• Kjørehøyde

Dette er avstanden mellom chassisplaten (under bilen) og bakken. Dette måles når bilen er kjøreklar og har riktig vekt (bil med batteri, body/karosseri, dekk, elektronikk, osv.). Anbefalt kjørehøyde er ca. 5.0mm på teppe, og ca. 5.5mm på asfalt. Kjørehøyden er ofte litt høyere bak enn foran, f.eks. 5.0mm foran og 5.2mm bak. Minimum kjørehøyde for konkurranse på teppe er vanligvis 5.0mm. For å måle kjørehøyden plasserer du kjøreklar bil på et flatt underlag og presser bilen ned og slipper den en eller to ganger slik at demperne får satt seg. Deretter kan du justere kjørehøyden ved å stramme/slakke fjærene foran og bak etter behov.

Kjørehøyden påvirker vektoverføringen og hvor mye chassiset krenger. Når man gjør bilen lavere blir det mindre krengning og mindre vektoverføring, og derfor mer grep sideveis. Men det er grenser for hvor lavt man kan justere bilen. For lav bil vil føre til at chassisplaten subber nedi banen og kan gjøre at bilen plutselig mister grep. Avhengig av banen kan det også skade underlaget eller slite chassisplaten. Ettersom dekkene slites vil også chassisplaten slå nedi oftere, hvilket reduserer stabiliteten i svingene og ved nedbremsing. Noen dekkmerker har også større diameter enn andre dekk, slik at bilen kan bli for høy eller for lav når du bytter dekk. Det er også veldig viktig å sjekke undersiden av bilen, at ingen skruer er løse og/eller stikker ut, da dette også kan skade underlaget eller ta nedi og føre til ustabilitet eller slitasje.

• Camber

Cambervinkel er hjulets helling innover eller utover med hjulets øverste del. Dette er en del av hjulopphengets opphengsgeometri som er avgjørende for bilens stabilitet og lettkjørthet. Cambervinkelen er synlig rett forfra og bakfra. Ved positiv camber heller toppen av hjulene utover, og ved negativ camber heller toppen av hjulene innover. Det er mest vanlig med negativ camber da dette gir bedre stabilitet fordi bilens tyngdepunkt treffer bakken så langt ute til siden som mulig. Dette er spesielt viktig ved kjøring i sving for å øke bilens stabilitet.

Å øke fremre og bakre camber samtidig vil ofte resultere i mer grep, men med et mer plutselig tap av grep når man kjører over bilens grenser. Mindre total camber vil gi et mer progressivt og forutsigbart tap av grep, men kan ha mindre totalt grep. Du kan øke camber foran eller bak for å få mer grep på den enden av bilen. Optimal cambervinkel varierer avhengig av bil, bane og fører, men det anbefales å starte med -2° camber bak og -1,5° foran. Øk gjerne til -2° camber foran hvis det er nødvendig med mer grep/styring foran.

• Spissing

Spissing, eller "toe" på engelsk, er vinkelen på hjulene når du ser dem ovenfra. Se illustrasjon her. Denne vinkelen påvirker i hovedsak stabilitet, men også grep og hvor responsiv bilen er ved inngang og utgang av sving.

Front:
Man justerer spissingen ved å justere styrestagene.
Mer toe-in vil gi mer stabilitet på langsiden, men mindre styring og tregere styrerespons. Det kjøres sjeldent med toe-in framme.
Mer toe-out vil gi en mer aggressiv bil med mer styring og bedre respons, men mindre stabilitet på langsiden. Det anbefales fra 0° (nøytral, ingen spissing), til 2° toe-out framme. Dette vil variere avhengig av bil, baneforhold og fører/preferanse. Sjekk gjerne bruksanvisningen til din bil.

Bak:
Spissing måles når bilen har riktig kjørehøyde og kan referes til som "static rear toe". Avhengig av bilens konstruksjon kan spissingen endres når bilen krenger i sving eller setter seg (squat) under akselerasjon. Dette er "dynamic rear toe". Her tar vi for oss statisk spissing.
Når vi snakker om spissing bak på bilen brukes det kun toe-in da bilen vil bli veldig ustabil med toe-out bak.
Mer spissing gir økt stabilitet på langsiden, mer grep, og bedre grep ut av sving under akselerasjon. Det vil også redusere topphastigheten.
Mindre spissing bak vil gi mer rotasjon, men mindre stabilitet på langsiden, og mindre grep ut av sving.
For å komme raskt gjennom sving er det ønskelig med god rotasjon på bilen, men en bil med for mye rotasjon vil være overstyrt og kan være vanskelig å kjøre. En understyrt bil (mindre rotasjon) er ofte lettere å kjøre, men går saktere gjennom sving. Det anbefales mer spissing bak ved lavt grep, rundt 3-4°, og mindre spissing ved høyt grep, rundt 2-3°.

• Droop

Droop er en måling som brukes til å definere punktet der dekket mister kontakt med bakken og måler hvor langt ned bilens bærearmer kan bevege seg. Dette påvirker hvor mye bilen kan krenge (vektoverføring) fra side til side, samt forover og bakover. Det er vesentlig å ha noe droop for at bilen skal være lettkjørt. Droop har svært stor påvirkning på bilen og kan være nyttig å justere for å raskt endre bilens oppførsel.

Det finnes ulike verktøy og flere måter å måle droop på. Å måle droop fra akslingen er den mest nøyaktige måten da det eliminerer eventuelle avvik i opphenget på bilen. Med denne metoden kan man også sammenligne droop på ulike biler, uten å måtte ta hensyn til forskjeller i bil konstruksjon. Schumacher anbefaler droop verktøyet fra Aerox som er et universalt verktøy for 1/10 skala onroad biler: Aerox TC Droop Gauge & Disks (AX015). Som et generelt utgangspunkt med Aerox droop gauge anbefales følgende mål:

Asfalt: 22 - 23mm (front), 21 - 22mm (bak)
Teppe: 22.5 - 23.5mm (front), 21.5 - 22.5mm (bak)

Justering av droop gjøres ofte via en settskrue i bærearmen for å begrense hvor langt ned bærearmen kan bevege seg. Lite eller ingen droop gir raskere styrerespons og bilen kan oppleves som følsom eller direkte. Bilen kan da være nervøs og vanskelig å kjøre. Mindre droop reduserer sjansen for velt (traction roll), og er ofte best egnet på jevne baner. Mye droop gir en tregere styrerespons, men håndterer bedre ujevnheter i banen.

Front:
Mindre droop framme gir mindre vektoverføring til bakhjulene under akselerasjon, noe som kan føre til at bilen blir mer overstyrt. Bilen kan føles mer direkte og responsiv.

Mer droop framme kan gjøre bilen mindre responsiv, men tillater mer vektoverføring til bakhjulene under akselerasjon. Dette kan gjøre bilen mindre overstyrt.

Bak:
Lite droop bak vil føre til mindre vektoverføring framover under bremsing eller når man går av gassen. Det fører til mindre styring og grep på framhjulene, men bilen kan være mer stabil under bremsing.

Mer droop bak gir mer vektoverføring til fronten, og kan være nyttig for å justere hvor mye styring bilen har inn i sving. For mye droop bak kan øke sjansen for velt (traction roll).

• Caster

Trekker man en rett linje gjennom styrekulene i styrespindelen (uprighten) i fremhjulsopphenget, er castervinkelen forskjellen i grader mellom denne rette linjen og en loddrett linje. Se illustrasjon her. Styrespindelen vil alltid helle bakover, og vi snakker da om negativ castervinkel. Vinkelen må alltid være likt justert på begge sider. Castervinkelen bestemmer vinkelen på framhjulet når man svinger. Større castervinkel vil føre til at indre framhjul (i forhold til svingen) blir presset mer nedover. Dette påvirker balansen i understellet, styrerespons og grep framover på framhjulene. Mer negativ castervinkel gir mer kraftoverføring på det indre hjulet i svingen i akselerasjon.

Mer front caster vil gi en jevnere, mindre responsiv styring til å begynne med, men mer styring midt i sving og ved akselerasjon ut av sving. Mindre front caster gir mer aggressiv styring til å begynne med, men mindre styring etter dette.

• Sporvidde

Å øke sporvidden bak vil gi mer stabilitet bak, men mindre rotasjon på bilen. Økt sporvidde foran gjør bilen mindre aggressiv, og gir mindre rotasjon. En bredere bil passer best på baner med høyt grep og reduserer sjansen for velt (traction roll). En smalere bil passer bedre på baner med lavt grep.

• Fjærer

Fjærene jobber med støtdemperne for å sørge for at hjulene har kontakt med bakken når hjulopphenget trykkes oppover fra ujevnheter i underlaget, og ved påvirkninger under kjøring (akselerasjon, bremsing og kjøring i sving). For stive fjærer vil føre til at bilen spretter ukontrollert, mens for myke fjærer vil føre til at bilens chassis slår eller subber nedi underlaget.

Med hardere fjærer får bilen mindre styring, men raskere styrerespons. Det gir også bedre stabilitet i høy hastighet, og mer grep framover under akselerasjon. Banen bør være jevn og flat ved kjøring med veldig harde fjærer.

Mykere fjærer reduserer styreresponsen, men kan gi mer grep. Dette gjelder spesielt for baner med lavt grep. Ved høyt grep kan myke fjærer føre til at bilen blir mer ustabil i høy hastighet. Myke fjærer kan være bedre på ujevne, humpete baner, og kan også være en fordel for å redusere sjansen for velt (traction roll) ved veldig høyt grep. 

• Støtdemper vinkler

Vinkelen på støtdemperne kan brukes for å finjustere stivheten i fjæringen. En mer vinklet støtdemper gir et mykere oppsett som er mindre responsivt. Dette er ofte bedre egnet for baner med høyt grep. En støtdemper som står mer loddrett gir et stivere oppsett som da er mer responsivt og ofte bedre egnet for baner med lavt grep.

• Anti roll bars

Informasjon kommer snart.

• Øvre linker

Informasjon kommer snart.

• Nedre bærearmer

Informasjon kommer snart.

• Diff olje

Informasjon kommer snart.

• Chassis fleksibilitet

Informasjon kommer snart.

• Diff/Spool høyde

Informasjon kommer snart.

• Vekt fordeling

Informasjon kommer snart.

• Ackermann

Informasjon kommer snart.

• Karosserihøyde (body)

Informasjon kommer snart.

• Demperolje

Informasjon kommer snart.

• Top deck fleksibilitet

Informasjon kommer snart.

Dette punktet på nettsiden er fortsatt under arbeid og blir oppdatert fortløpende.

Nasjonale løp (NC og NM)

Innesesongen 2025-2026 (elektro onroad)

• 18-19 Oktober NC1 Beitostølen

• 22-23 November NC2 Inderøy

• 13-14 Desember NC3 Våle

• 7-8 Februar NC4 Bergen

• 11-12 April NM Inderøy

Utesesongen 2026 (elektro og fuel onroad)

• 9-10 Mai NC1 GMBK

• 20-21 Juni NC2 LMBK

• 4-5 Juli NC3 Valdres

• 15-16 August NM GMBK

• 5-6 September NC4 Valdres

• 26-27 September NM OMK (fuel)

Innesesongen 2026-2027 (elektro onroad)

• Venter på terminliste fra Norges Motorsportforbund

Lokale arrangement

Sør-Cup 2026

• 2. mai Helganes

• 23. mai Kvinesdal

• 13. juni Farsund

• 27. juni Vigrestad

• 11. juli Kvinesdal

• 1. august Vigrestad

• 22. august Farsund (Sørlands-Mesterskapet)

• 12. september Helganes

Terminliste for nasjonale løp er hentet fra Norges Motorsportforbund sine nettsider. Du kan finne terminlister, tilleggsreglement, resultater og mer på deres nettside: nmfsport.no/radiostyrt-motorsport/.

Informasjon om Sør-Cup er hentet fra deres egen nettside hvor du kan finne nyheter, påmelding, reglement og mer: www.xn--sr-cup-bya.no/. Program og reglement for 2026: www.xn--sr-cup-bya.no/Program2026.pdf.

Denne terminlisten ble sist oppdatert 04.03.2026.