Radiostyrt motorsport er en hobby og sportsgren hvor man kjører radiostyrte biler på en bane mot andre førere. Radiostyrt Motorsport i Norge er organisert som eget avdelingsforbund i Norges Motorsportforbund. Det finnes mange ulike type radiostyrte biler å velge mellom enten det er kjøring bare for gøy eller seriøse konkurranse biler. Bilene kommer i forskjellige størrelser, fra store 1/5 skala biler til små 1/24 skala biler, og mye i mellom hvor det vanligste er 1/10 skala biler. Du kan finne raske biler ment for bane og konkurranse, til detaljerte offroad biler for terrengkjøring og mye mer. Hobbyen passer folk i alle aldre, og miljøet er inkluderende uansett om du er ny eller erfaren med RC biler. Konkurranse kjøres på baner som er spesiallaget eller tilrettelagt for radiostyrte biler. De fleste som har prøvd en seriøs konkurranse bil på en skikkelig bane vil si at det er mye mer spennende og moro enn å kjøre frem og tilbake i gaten.

Det er i hovedsak elektro biler som benyttes i dag innen de fleste kategorier, men innen konkurranse finnes det også klasser for nitro (fuel) biler. Den elektriske teknologien har kommet langt, og dagens elektro biler går like fort eller raskere enn nitro biler. Elektro biler er enkle å begynne med og krever mindre vedlikehold. Ferdigbygde biler ("ready to run", RTR) kommer enten med børste eller børsteløs elektromotor. Innen konkurranse er det børsteløse elektromotorer med sensor som er vanligst. Ytelsen på motorer for bruk i konkurranse er oppgitt i "Turns" (T). Høyere turns tall betyr lavere turtall og går saktere, men kan ha mer dreiemoment. En 13.5T motor har høyere turtall og går altså fortere enn en 21.5T motor, men dette avhenger også av type bil og bane. I noen tilfeller kan f.eks. en bil med 21.5T motor holde følge med eller kjøre fortere enn en bil med 17.5T motor. Hvilke turn (T) motor man skal velge avhenger av hvilken klasse man skal delta i på løp, eller hvordan man ønsker at bilen skal kjøre dersom det ikke skal kjøres løp eller klassen ikke er begrenset til en spesifikk type motor.

Dagens elektro biler bruker stort sett LiPo (lithium polymer) batterier. Denne batteriteknologien kan levere mye energi på kort tid noe som passer utmerket for konkurranse biler. Disse batteriene fungerer også godt for biler som går saktere, og er blitt et vanlig valg innen de fleste kategorier. LiPo batterier gir mye kjøre tid og god ytelse sammenlignet med eldre NiMH (nickel metal hydride) batterier. I konkurranse benyttes det 2S (2 celler) LiPo batterier i de aller fleste klassene. Dersom man skal bruke LiPo batterier er det svært viktig å sette seg inn i bruken av disse og hvordan de skal oppbevares. Batteriene bør alltid lades og oppbevares i en bag spesifikt designet for LiPo batterier, og gjerne i en brannsikker boks i tillegg når batteriene ikke brukes. LiPo batterier må ikke lades ut for mye (kjøre for mye/lenge), da disse batteriene ikke har godt av å bli helt utladet. Batteriene bør alltid 'storage' lades når man er ferdig å kjøre. Når batteriene skal lades opp igjen bør man bruke balanserings program på laderen. Kjør med LiPo cutoff på bilen, og les informasjonen som følger med batteriet, laderen og bilen/elektronikken før bruk!

For å komme i gang med RC biler trenger du ikke mye, men noen grunnleggende ting må være på plass:

• En RC bil – Velg en RC bil for den type kjøring du ønsker å begynne med. Det finnes mange ferdigbygde biler ("ready to run", RTR) som kan fungere helt greit for å komme i gang med kjøringen. Dersom man har som mål/ønske å kjøre konkurranse eller på bane er det lurt å kjøpe en konkurranse bil. Slike biler er mye bedre å kjøre når man er på en bane, selv om man ikke kjører konkurranse. Disse kommer vanligvis som byggesett (kit) om du kjøper en helt ny bil. Kit biler leveres uten elektronikk, dekk, karosseri (body) og lakk. Det finnes også mye biler på bruktmarkedet som kan være et godt sted å starte.

Dersom du planlegger å kjøre på en bane eller i en klubb kan det være lurt å ta kontakt med klubben eller møte opp når dem arrangerer kjøring for å se hvilke type biler som benyttes der, og få anbefalinger fra dem i lokal miljøet.

• Batteri og lader – Du må ha ett batteri som er kompatibel med elektronikken i din bil, samt en lader som kan lade batteriet. NiMH batterier er billige og trygge dersom man er helt ny, men har mindre ytelse enn ett LiPo batteri. For konkurranse biler benyttes det vanligvis 2S LiPo batterier med 4mm eller 5mm plugger. Disse batteriene kommer i ulike størrelser (korte "shorty", lange "stick pack", tynne og tykke batterier). Sjekk at det er plass til batteriet i din bil og at elektronikken i bilen er kompatibel med batteriet. Vær forsiktig når du kobler til batteriet, sjekk alltid at du kobler til pluss og minus riktig!

Husk også LiPo bag for oppbevaring og lading. Les instruksjoner som følger med batteriet, laderen og bilen/elektronikken. En enkel computerlader fungerer godt for å lade de fleste batterier slik at du kan storage-lade når du er ferdig å kjøre og balanse-lade når du skal kjøre. Ett eksempel på en slik lader er SkyRC E680. Husk å kjøre med LiPo cutoff på regulatoren på bilen, og unngå å kjøre lenge uten å lade. Kjøretid avhenger av kapasiteten på batteriet (mAh).

• Sender/Fjernkontroll/Radio og mottaker – Fjernkontroll og mottaker følger vanligvis med ferdigbygde biler, men man kan kjøpe fjernkontroll og mottaker separat for å oppgradere. 

Dersom du kjøper en ny konkurranse bil (kit) må du også kjøpe en fjernkontroll og mottaker. For radiostyrte biler er det anbefalt med rattradio, men noen bruker også stikkeradio. Man trenger ikke å kjøpe den dyreste radioen, men det kan være lurt med en radio fra et kjent merke (f.eks. Sanwa, Futaba, Spektrum). Det kan også være lurt å velge en radio med litt funksjoner og justeringsmuligheter (f.eks. Sanwa MT-R, MT5) framfor en billig radio (f.eks. Sanwa MX-6) som har begrenset med innstillinger/justeringer. Dersom du senere kjøper flere RC biler kan du kjøpe flere mottakere som du binder opp til radioen slik at du kan bruke samme radio på flere biler. Du kan ofte finne gode radioer på bruktmarkedet også.

• Dekk - En ferdigbygd bil leveres med dekk. Disse dekkene fungerer stort sett helt greit for å kjøre ute på grus eller asfalt, men ikke på bane. Dersom du skal kjøre på bane, enten det er ute eller innendørs, må du ha dekk som er ment for konkurranse/banekjøring. Med konkurranse dekk er det også lurt å benytte dekksmøring, f.eks. MR33 V5, eller dekkvarmer for å få bedre grep.

For banekjøring med onroad biler selges dekk ferdig limt på felg og kommer i en pakke med fire dekk. Hardheten (shore) på gummiblandingen oppgis i ett tall hvor det vanligste er fra 26 og opptil 36. Lavere tall (26, 28) er mykere og benyttes hovedsakelig på innendørs teppebaner, og høyere tall (32, 34, 36) brukes på asfalt baner. Dekkgrep kan variere fra merke til merke selv om de er oppgitt til samme hardhet. Diameteren på dekket kan også variere noen millimeter mellom ulike merker, slik at du gjerne må sjekke og justere høyden på bilen ved bytte av dekk.

• Verktøy og reservedeler – Reparasjoner og justeringer hører med i hobbyen, så et enkelt verktøysett er nyttig i tillegg til litt reservedeler og slitedeler for din bil.

• Et sted å kjøre – Et egnet område ute/inne eller en åpen plass. For konkurranse biler må man ha en bane spesifikt for RC biler enten ute eller inne. Konkurranse biler er følsomme for småstein, støv og lignende, og bør ikke kjøres på områder som ikke er spesifikt ment spesifikt for RC biler. Sjekk om det er en klubb i nærheten av deg som har en bane å kjøre på. Mange starter i en klubb da man kan få hjelp til både tekniske spørsmål og kjøretrening, samtidig som man blir kjent med miljøet.

Dersom du skal kjøre konkurranse vil du også trenge litt setup verktøy for å sette bilen skikkelig opp for løp. Noe enkelt setup verktøy som f.eks. høyde- og cambermåler er lurt å ha. Annet setup verktøy som f.eks. corner weight scale, setup stasjon, motor tester, osv. har noen klubber tilgjengelig i sine lokaler for medlemmene sine å låne. Sjekk gjerne med din klubb.

Dette er en helt generell gjennomgang av hva man kan justere på en bil for å forandre kjøreegenskapene. Racing handler mye om å forstå bilens egenskaper slik at man kan finne en optimal justering som tar deg rundt banen raskest mulig. Hvordan man rent fysisk foretar en justering vil avhenge av den enkelte bils konstruksjon, men for de fleste biler vil grunnprinsippene være de samme. Ikke alle biler vil ha mulighet for alle typer justeringer. Denne veiledningen er først og fremst ment for 1/10 skala elektro onroad biler, men teorien og prinsippene er grunnleggende for de fleste biler. Det finnes også mange gode veiledninger på nett for spesifikke biler og ulike former for racing. Nederst på siden kan du også finne setup skjema med anbefalte oppsett for et utvalg av biler.

• Radio og regulator (ESC) - Det er viktig å kalibrere radioen mot regulatoren i bilen. Sørg for at gass og brems/revers på radioen er satt til 0 på trim før du begynner, og at maks utslag (DR, D/R, eller Dual Rate) er satt til 100%. Prosessen for å kalibrere radio og ESC varierer fra merke til merke. Sjekk bruksanvisningen til din regulator da prosessen gjøres/startes på regulatoren. Her er et eksempel på prosessen på en Hobbywing XeRun XR10 ESC:

1. Skru på radioen og sjekk at alle innstillingene på radioen er korrekt. Trim på gass og brems/revers skal være 0, og maks utslag (dual rate) på 100%.

2. Med radioen påslått kobler du batteri til regulatoren. Hold inne “ON/OFF” knappen på regulatoren. Det røde LED lyset på regulatoren skal begynne å blinke og regulator lager en pipe lyd. Slipp deretter knappen på regulatoren.

3. Hold gass spaken på radioen i nøytral posisjon og trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker en gang og ESC piper en gang. Nøytral punkt er satt.

4. Hold full gass på radioen. Trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker to ganger og ESC piper to ganger. Punktet er satt, du kan da slippe gass spaken.

5. Hold full brems/revers på radioen. Trykk en gang på "ON/OFF" knappen på regulatoren. Grønt LED lys på regulator blinker tre ganger og ESC piper tre ganger. Punktet er satt, du kan da slippe spaken.

6. Motoren skal begynne å fungere tre sekunder etter radio/ESC programmering er fullført.

Dette punktet på nettsiden er fortsatt under arbeid og blir oppdatert fortløpende. Videre vil det komme informasjon om hvordan justere vinkler (camber, toe, caster), justere høyde, radio innstillinger (expo, subtrim og trim) og hvilken betydning disse justeringene har på bilens kjøreegenskaper.

Hvordan fungerer løp?

Grener og klasser i radiostyrt motorsport skilles på drivstoff (forbrenningsmotor eller elektromotor), underlag (onroad eller offroad) og størrelsen på bilene. Konkurranser foregår på baner spesifikt for radiostyrte biler, innendørs og utendørs.

Klassenavnet forteller hvor stor bilen er i forhold til en ordinær bil. Det vil si at klassen "1:5 Large Scale" konkurrerer med biler som er en femtedel av en ordinær bil sin størrelse, mens det i "1:12 Track" kjøres med biler som er en tolvtedel av størrelsen. Det konkurreres på baner fra 100 til 300 meter og underlaget varierer fra asfalt til grus for utendørs løp, og nålefiltepper for innendørskjøring.

Løp deles opp klassevis og i heat/grupper avhengig av hvor mange påmeldte det er i hver klasse. For onroad innendørs kjøres det vanligvis maks åtte førere i hvert heat.

Et Norges Cup løp går over en helg (lørdag og søndag), og ofte med heat- eller fritrening trening på fredag. På noen løp, f.eks. elektro offroad, kjøres en klasse på lørdag, og en annen klasse på søndag. For onroad kjører alle klassene på begge dagene.

Lørdagen på et onroad løp starter gjerne med heat- eller fritrening før det kjøres seeding og evt. reseeding. Det kjøres heat på fem minutter for trening og seeding. På trening kan du gå opp og ned fra førertårnet etter behov, og du kan ta bilen av og på banen underveis i heatet. Seeding avgjør hvilken gruppe man kjører i på kvalifisering. Det er de tre raskeste rundene på rad som er tellende. Du har da muligheten til å stoppe opp for å finne en luke på banen slik at du kan forsøke å kjøre tre raske runder uforstyrret. Resultatet ditt blir sammenlignet mot alle i samme klasse, ikke bare dem du kjørte sammen med i ditt heat. Eksempel: Dersom du kjører i 1:10 FWD og det er 18 stk. påmeldt i denne klassen vil det vanligvis bli delt opp i tre grupper (A, B og C) med 6 stk. i hver gruppe. Etter alle gruppene har kjørt sine heat vil det bli laget en sammenlagt resultatliste for hele 1:10 FWD klassen. Deretter blir listen delt opp i nye grupper slik at man kjører kvalifisering sammen med førere på samme nivå som seg selv.

Selv om man blir plassert i f.eks. gruppe B for kvalifisering så kan man fortsatt kvalifisere seg til hvilken som helst finale gruppe. På kvalifisering er hele heatet tellende. Målet er da å kjøre så mange runder som mulig med lavest mulig total tid. Om du f.eks. kjører 26 runder på 5:06 er dette bedre enn å kjøre 25 runder på 5:01 da du har kjørt en runde mer, men dersom man har kjørt like mange runder vil lavest totaltid være best. Starten på kvalifisering er individuell, og det blir lest opp hvilken rekkefølge man starter i. Man starter da en og en slik at det blir litt avstand mellom hver bil ettersom det kjøres mot klokken. Dersom du blir tatt igjen av en raskere bil er det lurt å slippe denne forbi da begge førere taper minst mulig tid på dette kontra å kjempe om posisjon. Vanligvis kjøres det flere kvalifiseringer, f.eks. fire heat pr. gruppe, hvor de to beste heatene for hver fører blir tellende i sammenlagt resultatet. Som i eksempelet nevnt ovenfor for seeding vil det da bli laget en sammenlagt resultatliste for klassen som avgjør hvilken gruppe man havner i for finalene. Det er ikke uvanlig at det da fylles opp maks førere i finale gruppe A (8 stk.) og deler likt på resten av gruppene (5 og 5 i eksempelet), evt. enda flere i gruppe A og slår sammen resten til gruppe B dersom det er plass til så mange førere og biler samtidig, f.eks. 9 stk. i A og B finale.

På søndagen kjøres ofte siste kvalifiseringheat for hver gruppe, og deretter alle finalene. For finale kjøres det vanligvis tre heat, hvor to av tre beste blir tellende. Bilene stilles pent opp og det er fellesstart. Dommer følger med på kjøringen, og det er mulig å få straff (f.eks. stop and go) dersom man kutter banen, kjører usportslig, forårsaker en ulykke eller tjuvstarter. Det er heller ikke lov å gå ned fra førertårnet underveis i heatet. Dersom man må bryte heatet, f.eks. pga. skade på bil, kan man ta ett steg tilbake, men forbli på førertårnet til heatet er ferdig. Når det kjøres heat (finale, kvalifisering, og evt. seeding) er det også viktig å være på plass på banen som bilpåsetter før neste heat starter, etter du har kjørt ditt heat. For onroad innendørs kjøres det normalt sett fem minutter pr. heat, men "1:12 Track" klassen kjører vanligvis åtte minutter pr. heat. Avhengig av hvilken klasse man kjører (support eller Norges Cup), og hvilke heat som kjøres (kvalifisering, finale) skal bilen gjerne innom teknisk kontroll før heatet. Dette informeres om på førermøte.

Hva trenger du?

For å delta trenger man en bil som oppfyller klassereglene. Sjekk invitasjonen og tilleggsreglene til arrangementet for hvilke klasser som kjøres, og hvilke regler som benyttes. På noen arrangementer kan det f.eks. være enten enhetsdekk eller fritt dekkvalg. Generelt sett benyttes EFRA og RSM regelverk sammen med tilleggsreglene som opplyses om i innbydelsen til løpet. Mer informasjon om regler tilknyttet klassene, batterier og elektronikk finner du i tilleggsreglene til hvert løp. Her kan du se innbydelsen og tilleggsreglene for Weekendracet 2025 på Beitostølen som et eksempel: innbydelse, tilleggsregler (funnet på nmfsport sine nettsider). Generelle klasse- og konkurranseregler finnes også på www.efra.ws og nmfsport.no/radiostyrt-motorsport.

Du trenger også en transponder i bilen som fungerer med tidtakeranlegget til banen. Ta gjerne kontakt med arrangøren for å sjekke hvilke transpondere som støttes av deres tidtakeranlegg da dette kan variere fra bane til bane. Dette står også vanligvis i innbydelsen til løpet.

Dersom du skal kjøre i en Norges Cup (NC) klasse trenger du gyldig medlemskap i en klubb tilknyttet Norges Motorsportforbund (NMF) og en konkurranselisens. Ta kontakt med din klubb ang. konkurranselisens. Norgescup er åpen for førere fra og med året de fyller 13 år. Det er ikke krav til konkurranselisens for deltagelse i supportklassene. Sjekk innbydelsen til løpet for eventuelle unntak.

Du behøver også grunnleggende kjøretrening og kjennskap til regler for konkurranse. Spør gjerne medlemmene i din lokale klubb ang. regler for konkurranse. Det avholdes også førermøte på løpene hvor man får anledning til å stille spørsmål til arrangørene.

Løp er åpne for både nybegynnere og erfarne. Mange klubber arrangerer også såkalte “klubbmesterskap” eller uformelle løp utenfor Norges Cupen, som er en perfekt inngang til konkurransemiljøet.

Påmelding til løp gjøres via www.myrcm.ch